This saturday: tidlig bursdagsfeiring, bohemian rhapsody & mgp 2019

Våkner så innmari tidlig om dagene. Usikker på om det er kroppen som er stressa, eller bare solen som får meg til å ha lyst til å stå opp. Men egentlig er det ganske deilig. I går tok vi en rolig lørdags morgen. VI stod opp, handla inn litt matvarer, og deretter la vi oss på sofaen for å se på ski. Norges skiløpere slutter aldri i imponere.

I går lagde jeg ovnsbakte grønnsaker – falafel og ris til middag. Og det var skikkelig skikkelig digg. Er ganske lenge siden jeg har spist falafel, men det er uten tvil noe at det beste jeg vet om. Nam!

Senere på ettermiddag dro vi på Odeon kino for å se bohemian rhapsody. Jeg var litt smånervøs, fordi jeg sliter med å klare å holde konsentrasjonen lengre enn en time om gangen. Og denne filmen visste jeg at varer i godt over to timer. Men heldigvis gikk det fint, og filmen var absolutt verdt å se. Og om man tenker å se den burde man absolutt se den på kino, fordi halve stemningen var jo lydanlegget.

Kinodaten var en liten tidlig bursdagsfeiring for min del, siden jeg har bursdag i morgen. Når vi kom hjem så vi på Mgp, men jeg mistet fort innteressen og gikk heller tidlig i sengs. Jeg personlig synes ikke at det er så mange gode mgp-låter, men det er jo litt gøy å følge med bare for nostalgiens skyld.

Men nå må jeg ta ut brownien som står i ovnen. Ha en god søndag. ❤

Vinteren kan være lang og kald, men våren den kommer med vakker fuglesang

Hvor skal jeg begynne?? Først og fremst: hallo, ikke for å være kjip, men kan vi plis snakke litt om dette været som har vært utenfor rutene i Oslo de siste dagene? Jeg begynte å gråte i dag fordi jeg ble så glad og så rørt på grunn av dette fine været. Den NYDELIGE sola som varma i kinnene, og som lagde fregner på nesa mi. Den fantastiske lyse sola, som skinte opp gatene, som lyste opp ansiktene og hjertene til store deler av oslo’s befolkning. Mennesker som kom løpende ut av sine mørke huler, klar for å nyte, klar for å føle. Gladmusikk på ørene, mennesker som sitter ute på benker og stoler, prater med hverandre, drikker kaffe og nyter noen stråler med håp, noen stråler med glede.

Jeg tok på meg solbriller i dag – optimisten sin det – sikker på at dette godværet var kommet for å bli. Eventuelt så hadde jeg sjekka værmeldinga, og håpa på at hun der flotte værdama på tven hadde rett i det hun sa. Kanskje litt begge deler. Uansett så tusla jeg nedover kirkeveien, etter å vært litt for mange timer på sykehuset for masse kjedelige tester + møter osv. Med podcast på ørene og sola i fjeset. Det trillet en tåre, to eller ti. Fordi solstrålene minner meg på at det snart er vår. Sola minner meg på at vinteren ikke varer evig. Og plutselig tenkte jeg på at de mørke dagene og de nokså mørke månedene – de vil heller ikke vare evig.

Vinteren kan være lang og kald, men våren den kommer med vakker fuglesang.

Om du nå har lest de to avsnittene over, blir provosert og tenker som så at: jammen, alle problemene forsvinner vel ikke selv om det blir sol, vår, sommer, høst, eller you name it!? Vel, til deg skal jeg bare si med en gang: Nei, det har du helt rett i. Det er naivt å tro at alle verdens problemer løser seg så fort det blir varmere i luften, og sommeren nermer seg. For en god del betyr vår og sommer mer smerte, mer lidelse i selve lidelsen, fordi kontrastene blir så store. Noe som er veldig trist, men også veldig veldig forståelig. Men for meg, og for de andre som som får masse energi og livsgnist av sola og varmen, vel, for oss er det en glede og en lettelse. Jeg gleder meg til våren jeg, for ikke å snakke om sommeren. Og det må vel være lov å si?

Jeg synes det er så deilig å kunne sitte ute uten å måtte ha på seg en haug med klær, tusle rundt i oslo’s gater uten å fryse rumpa av seg – kjenne varmen fra sola – og kjenne solstrålene som tenner gnister i håpet mitt. Ikke minst synes jeg det er deilig å kjenne på lyst og ork til å gjøre ting. Å slippe å måtte slepe seg ut av døren. Å våkne til lyset, komme hjem når det forstsatt er lyst ute. Det er deilig det. Ett mål jeg har for mars er å komme meg ut så ofte som mulig. Spesielt på solskinnsdager som denne. Omså bare bittesmå turer ute i gatene eller marka. Det har psyken min godt av. Det har håpet mitt godt av.

Besøk av gode venner & til Sverige på harryhandel

God kveld – og takk for sist! Denne uken har det vært nokså stille i fra meg på bloggen, og det av sine grunner. Som jeg allerede har nevnt i tidligere innlegg har jeg det ikke så veldig greit om dagen, dermed er det heller ikke så enkelt å verken ha lyst, ork eller tid til bloggen – men dog heller ikke å få ut ordene i fra mitt litt surrete hode. Men uansett – nok om det – nå er jeg her!

I går kveld fikk vi besøk av ett vennepar av meg og Andreas. De kom kjørende helt i fra Jæren i Rogaland, og skal være her til tirsdag. Veldig hyggelig å se dem igjen, og uten tvil veldig hyggelig å ha dem her. I dag hadde vi planlagt at vi skulle kjøre en tur til Sverige for å handle litt mat, godis, og brus. Lommeboka fikk kjørt seg kan man vel si, men ganske deilig å få fyllt opp både fryser og kjøleskap (og godteskap hehe).

Etter noen timer på Nordby shoppingssenter – hvor det forresten krydde av folk, bestemte vi oss for at vi skulle ta å kjøre oss en liten tur til Strømstad for å spise. Strømstad er jo en veldig koselig liten plass, men det må sies at det ikke var så veldig koselig der i overskya og tåkete vær. Men i godt lag – og med god mat, så ble det likevel en koselig tur.

Timene fløy av gårde, og slitne ankom vi leiligheten hjemme her i Oslo på kveldinga i dag. Resten av lørdagskvelden har gått til å slappe av. I morgen har vi ikke de store planene. Det er jo United-Liverpool i morgen, så den skal vi jo selvsagt se. Ellers er det meldt sol, så vi tenkte å kanskje ta oss en liten spasertur til Ekebergparken. Viktig at de får vært litt turist når de først er her i Oslo. Men tiden vil vise.

Håper dere har hatt en god uke, og at dere får en fin søndag. ❤

Denne ukens…(uke syv)

Høydepunkt:

Denne ukens høydepunkt tror jeg må være at ei venninne av meg i fra nord er i Oslo denne uka. Så koselig å ha henne her i byen og kunne finne på ting sammen ❤

Mums:

Sushi – lett! Jeg og Andreas spiste sushi på tirsdagen nede på Tjuvholmen, på en plass som heter Tammy Sushi resturant. Og det kan jeg virkelig anbefale. Veldig hyggelig personale, koselig lokale, veldig okei pris og sist men ikke minst: GOD MAT!

Cravings:

Avocado, avocado, avocado…nam!

Instagram:

Helene Myhre https://www.instagram.com/helenemoo/ 
Så skjønn jente, mye fine bilder, helt RÅ på redigering. Om du liker naturbilder, farger, reisebilder og inspirasjon til å ta bilder og tutorials på bilderedigering, vel, da er dette instagrambrukeren for deg.

Nedtur:

Nedturen denne uken må nok bli det at jeg fikk beskjed om at min nåværende psykolog på DPS’en skal slutte om en og en halv uke. Det var skikkelig kjipt faktisk. Men sånn er det. Ikke så mye å gjøre med den saken, annet enn å krysse fingrene for at jeg får ny psykolog fort som fy & at han eller hun er okei.

Tanke:

Tenkt mye på høsten, fremtiden, studier, behandling & jobb. Håper virkelig jeg kan komme meg tilbake på skolebenken igjen til høsten og fortsette på studiene mine. Har allerede søkt, men har ikke tatt noen beslutning enda på om jeg skal eller ikke. Tiden får vise. Men jeg tenker mye på det for tiden, og jeg har sååå lyst. Vet at uansett hva jeg lander på, så er det viktigste at jeg tenker på helsa, og tar ting i mitt tempo. Det er i alle fall ikke viljen det står på. Så vi får se. Men jeg håper at jeg kan begynne på’an igjen. Virkelig.

Låt:

Har hørt mye på albumet til filmen A star is born. Så mange fine sanger der. Litt vanskelig å velge en,

men om jeg må velge en, tror jeg det må bli «I’ll never love». Den siste i lista på albumet her. Så utrolig fin, gåsehudfaktor og fare for en liten tåre eller to. Elsk.

Ha en god søndag!

❤ Tonje

alltid en god følelse å kunne krysse av ting på to-do lista

I dag tok vi turen ut til Slependen på IKEA. Vi hadde en del ting som vi trengte, og som har stått på innkjøpslista vår nå alt for lenge. Deilig å bare ta ett skikkelig skippertak, og krysse av det ene etter det andre på lista. Kjipt for bankkontoen da, men det trenger vi ikke snakke om, hehe.

Etter noen timer på IKEA vendte vi nesen hjemover igjen. Og denne unge fruen her knakk nesten helt sammen i det vi kom inn døra hjemme. SLITEN. Men heldigvis hjelper det på å slappe av litt, så nå begynner kreftene å komme tilbake.

endelig fått ut fingeren og kjøpt oss speil til å ha i gangen (tok bare sånn 6 måneder hehe)
fredagstacoen på en lørdag – like godt, jeg lover

Klikk dere inn på bloggen i morgen for å lese «denne ukens». Ønsker dere en fin lørdags kveld ❤ Tonje

Om den kjipe beskjeden fra psykologen og sushidate med mannen

I dag tidlig hadde jeg time hos psykologen min på DPS’en. Hos han jeg startet opp hos for noen få uker siden. Jeg hadde sett frem til timen i dag, mest fordi jeg syntes at han er så okei å snakke med. Som om jeg følte at han forstod så mye av hva jeg tenkte og sa allerede i fra første møte. Likevel ankom jeg venterommet i spenning & en litt mild angst. Har aldri vært noe fan av venterom, misliker sterkt å måtte melde meg i skranken + at det aldri har vært noe kjekt å ha en teraptime – det uavhengig av hvor godt jeg har likt terapauten. I det han kom ut og ropte opp navnet mitt fikk jeg følelsen av at noe ikke var som det skulle. Han virket liksom litt annerledes, på en måte? Jeg tenkte jo mitt, men sa til meg selv at jeg ikke skulle overanalysere og tolke så mye, siden jeg har en tendens til å gjøre det uten noen god grunn. Dog tok det ikke mange minuttene før han fortalte meg at han skulle slutte i løpet av neste uke…Bomba var sluppet! Og jeg var så absolutt ikke forberedt på det, men jeg ble likevel ikke sjokka. Så egentlig tror jeg at kroppen min hadde forberedt seg på at noe sånt kunne skje. Typisk min uflaks. Startet jo hos han for bare noen uker siden, etter at hun forrige jeg hadde ikke var noe bra for meg. Og nå som jeg faktisk hadde fått en god tone med han nye, skulle han plutselig – sånn helt ut av det blå slutte…kødder du eller?!

Det som er bra – morsomt – rart – eller hvem vet hva oppi det hele her – er at jeg bare må le av hele situasjonen. Galgenhumoren min har vært både redningen min og forsvarsmekanismen min når livet virkelig går meg i mot. Og i dag måtte jeg bare le i det jeg gikk ut av kontoret til herr psykolog. Nettopp fordi jeg ikke vet hva annet jeg skal gjøre? Ikke kommer jeg noen vei av å legge meg ned å grine, og ikke får jeg gjort noe med situasjonen heller..Desverre. Så da ler jeg da, og det må vel være lov det også? Eller?

Etter å ledd noen timer i frustrasjon og etter Andreas var ferdig på skolen – møttes vi nede ved Tjuvholmen for å spise suhsi. Det var fint å få litt tid sammen bare oss to – utenfor leilighetens fire vegger, og ikke minst var det ett lite lyspunkt på en dag som denne. Føler meg så heldig som har han. Er heldigvis ikke alene i denne motgangen.

Vel, jeg holder en knapp på galgenhumor. I gitte settinger. Mest av alt holder jeg fast på at jeg må få lov til å reagere som jeg reagerer. Og at ingen følelser er feil. Akkurat nå kjenner jeg på mye fortvilelse og frustrasjon, men samtidig en god dose humor oppi all frustrasjon – og tenker at nå må vel ting snart gå min vei? Ja, det tror jeg faktisk. Så nå krysser jeg fingrer og tær og ber til høyere makter om at jeg blir overført til ny psykolog fort som fy – og at hun er okei + at hun kan følge meg en stund fremover. Det håper jeg virkelig!

Denne ukens…(uke seks)

Høydepunkt:

Jeg og Andreas hadde 1/2 års bryllupsdag på mandag. Det feira vi litt på kvelden, og Andreas hadde ordnet i stand god mat til oss når jeg kom hjem. Merkelig å tenke på at vi nå har vært gift i ett halvt år. Noen ganger føles det ut som at det var i går vi gikk ned kirkegulvet etter å ha gitt hverandre vårt ja, og på samme tid kjennes det ut som en evighet siden. Uansett så var det fint å markere ett halvt år som herr og fru. Gleder meg til mange mange flere dager, måneder, halvår og år sammen med min kjære A ❤

Fotograf: Jeanette Brattbakk ved sweet memories studio as

Mums:

Kall meg gjerne kjedelig, men hallo hvor godt det var med fredagstaco. Det er det forsåvidt alltid, men på fredag smakte det litt ekstra godt. Tror nok det kan ha en sammenheng med at jeg har vært syk og har manglet smaksløker noen dager. Mmmm mums. Gleder meg allrede til neste fredagstcao jeg.

class=

Cravings:

Hehehe PEPSI MAX. Det er vel ingen hemmelighet at jeg er tidenes pepsimax-elsker. MEN, denne uken har jeg hatt helt utrolige cravings etter pepsi, og har drukket ganske mye mer enn jeg vanligvis pleier. Sitter faktisk å drikker pmax akkurat nå mens jeg skriver dette. Får aldri nok pepsi.

(bilde fra sommeren 2018)

Instagram:

Denne ukens insta må nok bli selveste Maria Borge ❤ 
Denne uken har hun vært på reise i Sri Lanka, så det sier seg vel selv at det har vært litt av en fornøyelse å følge med på henne og feeden hennes. Anbefaler å følge henne om du trenger treningsinspirasjon, reiseinspo eller ønsker å få noen gode tips til hva du kan lage på kjøkkenet, som er både godt og næringsrikt.

Nedtur:

Ukens nedtur blir uten tvil det at jeg har vært syk med feber, halsvondt og smerter i alle muskler i hele kroppen. Det er så kjedelig å ligge langflat på sofaen og være dårlig. Men samtidig er det digg når formen begynner å bli bedre igjen. Noe den heldigvis er nå. Håper jeg blir helt frisk i løpet av neste uke!

Tanke:

Den siste uken har jeg tenkt mye på reise. Jeg kjenner en så utrolig sterk trang til å reise nå om dagene. Kanskje er det vinteren som gjør det. Snøen og drittværet hjelper ikke akkurat på psyken min. Kanskje er det ett behov for en pause, ett ønske om å flykte fra det som er vanskelig akkurat nå? Jeg vet ikke helt. Men jeg tror det er flere ting. Heldigvis reiser jeg til Spania om 2 måneder. Gleder meg så mye til sol og varme, og til en liten pause i fra hverdagen og terapi. Det holder jeg fast ved nå. Spesielt når snøen daler ned utenfor rutene. 2 måneder. La det gå foooort.

(bilde i fra Albir 2015) – gleder meg til å dra tilbake dit igjen

Låt:

Denne har gått på REPEAT hos meg helt siden den kom ut. Kristian Kristensen gjorde det igjen! Om du ikke har hørt den så MÅ du høre den nå!

God søndag! Vi blogges.
❤ Tonje Vold

Ordene hennes snakker for seg selv

Med dagens første kaffekopp i hånda, og headsettet på støydempende og volumet på fullt, beveger jeg meg sakte inn i ett annet rom. Ett rom der jeg føler meg sårbar, men sterk. Maria Mena sine ord har en tendens til å få meg til å føle akkurat det. De treffer akkurat på det punktet som er mest sårt. De rører ved den ene nerven som behøver berøres. Det ligger heling i ordene. Det ligger heling i følelsen de gir. En styrke fra det som før kjentes ut som det som en trodde skulle ta knekken på en. Men så gjorde det ikke det.

(Tekstene under bildene er linjer fra favoritten min i fra Maria Mena sitt nyeste album, Growing pains.)


«No one will tell you about the limit

they put on how long you can grieve.

No one will warn you when you’re winning,

how heavy a lost love can be.»


» But I wanna tell you I got through

the hardest of times of my own.

I made some mistakes, I made a few,

but i learned that I am strong.

And just because it hurts,

doesn’t mean it isn’t worth it.

And even if it stings,

it’s just a temporary thing.

And no one said that changing

won’t cost you love, won’t make you cry.

But it will all make sense,

when the growing pain subside.»

selflove

Er det en ting jeg vet, så er det det faktumet at jeg har en lang vei å gå. Jeg har så mye å lære. Om de rundt meg, men mest av alt om meg selv. Jeg trenger å lære mer om min egen verdi som menneske.

Mest av alt trenger jeg at lærdommen, kunnskapen og erfaringene jeg gjør meg blir husket til neste gang jeg trenger det. Her må det vel kanskje repitisjon til? Å fortsette å fortelle seg selv at man er bra nok, at man har stor verdi, uavhengig av prestasjoner, kropp og størrelse?


Egenomsorg og egenkjærlighet er ikke enkelt. I alle fall ikke når man har gått i det samme sporet så lenge, og hatet så intenst. Men jeg trøster meg med at jeg har kommet ett godt stykke på vei. Og så har jeg forhåpentligvis mange år til her i dette livet. Så at jeg kan komme lenger, det er det ingen tvil om. Ting tar tid. Forandringer er ikke gjort over natten. Det vil være verdt det til slutt.

Første søndagen i februar

I dag skinte solen endelig, etter alt for mange dager med snø, snø og atter snø. Det var så deilig. Dermed måtte vi selvsagt komme oss en liten tur ut å nyte.

Januar har kjentes ut som måneden i fra evigheten. Dermed er jeg ganske så letta og glad for at februar endelig er her. Dagene blir lysere, og for hver dag er vi ett steg nærmere både vår og sommer. Det liker jeg å tenke på!

Jeg synes egentlig at livet blir litt ekstra vanskelig om vinteren. Og jeg er ganske sikker på at jeg er en av de som blir veldig påvirka av været og årstidene. Desverre. Men jeg oppdaget for lenge siden hvor viktig det er at jeg kommer meg ut så ofte som jeg kan, og ikke bare blir sittende inne hele vinteren. Dermed er det ekstra fint med dager som denne, fordi det da er så delig å være ute i skogen.

Vi har egentlig ikke de største planene for februar. Hverdagen går jo sin gang, med Andreas på fengselskolen, og jeg med mitt. Men vi får besøk av noen venner ei helg, og har da store planer om å dra på harryhandel til Sverige. Så det ser jeg i alle fall frem til. Det er så godt å ha de små lyspunktene der fremme, som gjør hverdagen litt enklere. Det trenger ikke å være de største tingene, men kanskje bare det å se frem til fredag og helg, eller til å få besøk eller dra på besøk til en god venn.

Nå skal jeg legge meg på sofaen, skru på tv’n og bingewatche Wahlgrens verden resten av kvelden. Ønsker dere en god søndagskveld, og ei god uke.

❤ Tonje