Første søndagen i februar

I dag skinte solen endelig, etter alt for mange dager med snø, snø og atter snø. Det var så deilig. Dermed måtte vi selvsagt komme oss en liten tur ut å nyte.

Januar har kjentes ut som måneden i fra evigheten. Dermed er jeg ganske så letta og glad for at februar endelig er her. Dagene blir lysere, og for hver dag er vi ett steg nærmere både vår og sommer. Det liker jeg å tenke på!

Jeg synes egentlig at livet blir litt ekstra vanskelig om vinteren. Og jeg er ganske sikker på at jeg er en av de som blir veldig påvirka av været og årstidene. Desverre. Men jeg oppdaget for lenge siden hvor viktig det er at jeg kommer meg ut så ofte som jeg kan, og ikke bare blir sittende inne hele vinteren. Dermed er det ekstra fint med dager som denne, fordi det da er så delig å være ute i skogen.

Vi har egentlig ikke de største planene for februar. Hverdagen går jo sin gang, med Andreas på fengselskolen, og jeg med mitt. Men vi får besøk av noen venner ei helg, og har da store planer om å dra på harryhandel til Sverige. Så det ser jeg i alle fall frem til. Det er så godt å ha de små lyspunktene der fremme, som gjør hverdagen litt enklere. Det trenger ikke å være de største tingene, men kanskje bare det å se frem til fredag og helg, eller til å få besøk eller dra på besøk til en god venn.

Nå skal jeg legge meg på sofaen, skru på tv’n og bingewatche Wahlgrens verden resten av kvelden. Ønsker dere en god søndagskveld, og ei god uke.

❤ Tonje

Reklamer

For en vakker årstid

Bladene som skifter farger. Blader som faller ned på bakken. Trær som livner for deretter å dø. Løvet som faller ned på bakken. Vinden som tar tak i løvet og gjør at det blåser over alle kanter. Høstvær. Tykke jakker, tykk genser, stearinlys på kveldene, en stor kopp med te eller kakao. Og bøker. Helst bøker i massevis. 2018-10-10 056117183206045560404..jpg2018-10-10 052081654448761362819..jpg2018-10-10 055562586637301380064..jpg

Tenk så magisk det er at at vi har alle disse årstidene. Tenk så fint at årstidene skifter, hvert år, enten vi vil eller ikke. Vår blir til sommer, sommer blir til høst, høst blir til vinter, og så kommer våren luskende igjen. Og deretter samme regla igjen,  år etter år.

2018-10-10 055500453053901384086..jpg2018-10-10 053393565368948579565..jpg2018-10-10 055175533247439966504..jpg

For noen år siden likte jeg ikke høsten noe særlig. Jeg har egentlig alltid vært tidenes sommerbarn, så dermed syntes jeg at høsten var kjedelig og trist. Men i de seneste årene har jeg fått øynene opp for høsten. Kanskje delvis fordi jeg har blitt «voksen»? Ikke vet jeg. Jeg har i alle fall sett at høsten er mye mer enn bare kald, mørk og trist. Høsten er jo så fargerik, men før så jeg ikke det, jeg så bare trær som var på tur til å dø. Nå ser jeg liv. Liv som er, og liv som blir borte, for deretter å oppstå igjen etter en lang vinter. Rett og slett magisk. Det å se at løvene kan falle, og likevel komme tilbake igjen vår etter vår, det er både trøstende og håpefullt. Og vakkert. Så utrolig vakkert.

2018-10-10 058226365077090951141..jpg2018-10-10 056466994127191293767..jpg2018-10-10 053935216144781898123..jpg2018-10-10 057408821896278428376..jpg

Balsam for sjela

Da jeg våknet i går morges hadde jeg ikke lyst til noen verdens ting. Eller, en ting hadde jeg lyst til, og det var nemlig å bli liggende i senga og synes synd på meg selv. På bakgrunn av erfaring som jeg har gjort meg, kan jeg med hånda på hjertet si at det sjelden er en god løsning. For å bli liggende i senga har jeg som regel lyst til hver mandag uansett. Jeg jobba litt (les mye) med tankene, og fikk omsider dratt meg ut av senga. Og glad er jeg for det.


Dermed stod jeg opp og startet dagen. Planen var at jeg skulle dra rumpa mi ut og komme meg ut til Nøklevann på padlegruppe. Litt sur og grinete dro jeg, og i det jeg kom meg ut i skogen ble både kropp og sinn litt lettere. Og jeg ble litt blidere.

Er det rart at det hjelper å komme seg ut?
Vi var knallheldige med været. Strålende sol, litt høstkulde, men dog. Det herligste er å merke mestring og fremgang. Så herlig å kjenne at man blir flinkere, og at teknikken på padlingen blir bedre og bedre. Jeg merker at det for hver gang blir enklere å bruke hele kroppen når jeg padler, og dermed blir jeg ikke så lett sliten lenger.

Det blir også anledning til mange fine samtaler ute på vannet. Både med seg selv og med andre. Jeg personlig synes at det er enklere å få rom for de fine, verdifulle samtalene samtidig som man gjør noe sammen. I tillegg skjer det noe med hodet mitt i møte med denne magiske, flotte naturen. Jeg kjenner meg så takknemlig. Takknemlig for å ha mulighet til å bruke denne kroppen her. Takknemlig for livet.

A sunday well spent brings a week of content

2018-08-26 025757225325328646938..jpg2018-08-26 026477833513474379896..jpg2018-08-26 017491346260684607086..jpg2018-08-26 015577931371026433459..jpg2018-08-26 01117615956102153219..jpg2018-08-26 018795260928262723493..jpg2018-08-26 016459636181224421542..jpg2018-08-26 017366382994002756555..jpg2018-08-26 018323021911800880763..jpg

Hei og takk for sist! Så plutselig på bloggen at det faktisk er en måned siden sist jeg posta noe her inne. Mye har skjedd siden sist. Vi har gifta oss, vært på bryllupsreise, og flytta inn i ei leilighet ved Ekebergsletta. Nå begynner vi endelig å komme oss på plass, og har fått skaffet oss det meste vi trenger. Det er godt. Her tror jeg at vi kommer til å trives. Har allerede fått det så hjemmekoselig, og blitt litt kjent med område. De første ukene i byen har vært ganske travle. Andreas har starta opp på studie, og jeg har starta opp i behandling igjen. Hverdagen er altså her for fullt, og det kjennes egentlig ganske greit. Det har vært mye som har skjedd de siste ukene, så det er godt å kjenne at vi nå har fått «landa» litt her i vårt nye hjem.

I dag tok vi søndagsturen opp til Østensjøvannet. Det er ikke så mange kilometer å gå herfra. Godt at vi ikke alltid trenger å ta buss for å komme oss ut på tur. Så vi kommer nok til å gå dit mange ganger.

Nå skal vi slappe litt av, og gjøre oss klar til en ny uke.
Ønsker dere alle sammen en best mulig uke. Så høres vi snart igjen. Kommer blant annet blogginnlegg med bilder i fra bryllupsreisen vår snart. Så det kan dere glede dere til!

Ett godt pust i bakken

Torsdag dro jeg på besøk til ei venninnen min Linda som bor i Bardufoss. Jeg var hos henne i over ett døgn. Vi fikk mye tid til de gode samtalene, lagde god mat, så UL på livesending, dro på skogstur opp til hytta deres, og nøt finværet. Nord-Norge er absolutt en av de fineste plassene på dager som det her. Der sola varmer, og naturen viser seg fra sin aller beste side. Så utrolig idyllisk, vakkert, fredelig og fint. Det var deilig med ett lite avbrekk og bare være oss to, skravle og slappe av.

2018-07-27 056944780334629775665..jpg

2018-07-27 052953538462162895635..jpg
BALSAM FOR SJELEN – hallo sjekk så fint! 

2018-07-27 054139041003516984220..jpg2018-07-27 051400201446902936194..jpg2018-07-27 057477179234971714219..jpg2018-07-27 054166593039395483416..jpg

I kveld kom Andreas hit. Endelig! Har ventet og ventet på han. I morgen er det bare en uke til bryllupet vårt. Det er helt sykt å tenke på. Nå nærmer det seg med stormskritt. Kjenner at jeg egentlig bare vil at dagen skal komme, samtidig som jeg er glad for at vi har de siste dagene igjen – sånn med tanke på alt som må ordnes og fikses.

I helgen skal vi slappe av, nyte godværet, dra på tur på Senja, og egentlig bare kose oss med familien. Neste uke skal vi starte å ordne klart på lokalet der bryllupet skal være, møte presten og diverse, så da blir det nok å gå slag i slag. Derfor er jeg virkelig takknemlig for at vi får denne helgen til litt kos og avslapning sammen med familien, og ikke minst for at det har meldt så utrolig fint vær.

♥ Tonje

Padlemandag

Denne uken har fått en fin start. Padlemandag ute i naturen. Sammen med en gjeng gode mennesker. Med rom for meg, den jeg er og alt som følger med. Så utrolig befriende. Slitsomt, men utrolig givende. Gøy. Faktisk skikkelig gøy.

46c10be2-141b-4a7f-8d38-70da5ea2bb18
8e19337a-e650-4a47-9c8b-c3561ad41bee
baf5476f-1ffa-43c5-b745-85d91ef9c006

Jeg kjente at kroppen og hodet var skikkelig sliten i dag. Den er som regel det på mandager. Helgene pleier ofte å ta mer energi enn de gir. Søvnmangel hjelper heller ikke på. Pluss at tanken på enda en ny uke ofte skremmer meg. Men i det jeg kom meg ut ble det litt lettere. Bekymringene slapp litt taket, og ble byttet ut med mestring og frihetsfølelse. Og glede. Glede i massevis. 

Som jeg elsker denne magiske naturen vi har. Som jeg elsker å kunne bruke kroppen min til noe målretta, men likevel ikke destruktivt. Som jeg elsker å klare å være fysisk aktiv uten å tenke på kalorier og mat. Det vil og skal jeg gjøre mer av i fremtiden. Nok en motivasjonsfaktor som hjelper meg til å forstå og ville ta godt vare på denne kroppen her. For det er jo ganske fantastisk hva den kan brukes til. Det er så godt når tvang blir bytta ut med lyst. Å gjøre noe fordi man vil, fordi det bidrar til noe positivt – både for kropp og sjel. Å ikke måtte gjøre noe fordi man tenker at man «må». 

Jeg oppdager stadig mer og mer av hva det er jeg liker å gjøre. Og jeg oppdager igjen og igjen hva jeg tidligere har gjort på bakgrunn av tvang og tanker om at det «må jeg bare». Men så må jeg jo faktisk ikke. Listen over ting som gir meg glede, listen over ting som bygger meg opp og heler meg på samme tid fylles mer og mer opp. Jeg forsøker å prioritere tid til ting som gir mer energi enn det tar – spesielt når mye av dagene mine består av ting jeg nå per dags dato «må» – fordi det er helt nødvendig. Så har jeg forstått at ett viktig poeng for meg nå er å klare å prioritere vekk alt jeg egentlig ikke «må» og som bare tapper krefter – og heller bruke mer tid på det som ikke bare tapper krefter, men også gir meg påfyll. Fint å kunne kombinere dette med noe som på samme tid er terapi for meg. Og for meg er det uten tvil å være ute i det fri. Så lenge det ikke er i tvangspreget hensikt. Det er viktig.