Vinteren kan være lang og kald, men våren den kommer med vakker fuglesang

Hvor skal jeg begynne?? Først og fremst: hallo, ikke for å være kjip, men kan vi plis snakke litt om dette været som har vært utenfor rutene i Oslo de siste dagene? Jeg begynte å gråte i dag fordi jeg ble så glad og så rørt på grunn av dette fine været. Den NYDELIGE sola som varma i kinnene, og som lagde fregner på nesa mi. Den fantastiske lyse sola, som skinte opp gatene, som lyste opp ansiktene og hjertene til store deler av oslo’s befolkning. Mennesker som kom løpende ut av sine mørke huler, klar for å nyte, klar for å føle. Gladmusikk på ørene, mennesker som sitter ute på benker og stoler, prater med hverandre, drikker kaffe og nyter noen stråler med håp, noen stråler med glede.

Jeg tok på meg solbriller i dag – optimisten sin det – sikker på at dette godværet var kommet for å bli. Eventuelt så hadde jeg sjekka værmeldinga, og håpa på at hun der flotte værdama på tven hadde rett i det hun sa. Kanskje litt begge deler. Uansett så tusla jeg nedover kirkeveien, etter å vært litt for mange timer på sykehuset for masse kjedelige tester + møter osv. Med podcast på ørene og sola i fjeset. Det trillet en tåre, to eller ti. Fordi solstrålene minner meg på at det snart er vår. Sola minner meg på at vinteren ikke varer evig. Og plutselig tenkte jeg på at de mørke dagene og de nokså mørke månedene – de vil heller ikke vare evig.

Vinteren kan være lang og kald, men våren den kommer med vakker fuglesang.

Om du nå har lest de to avsnittene over, blir provosert og tenker som så at: jammen, alle problemene forsvinner vel ikke selv om det blir sol, vår, sommer, høst, eller you name it!? Vel, til deg skal jeg bare si med en gang: Nei, det har du helt rett i. Det er naivt å tro at alle verdens problemer løser seg så fort det blir varmere i luften, og sommeren nermer seg. For en god del betyr vår og sommer mer smerte, mer lidelse i selve lidelsen, fordi kontrastene blir så store. Noe som er veldig trist, men også veldig veldig forståelig. Men for meg, og for de andre som som får masse energi og livsgnist av sola og varmen, vel, for oss er det en glede og en lettelse. Jeg gleder meg til våren jeg, for ikke å snakke om sommeren. Og det må vel være lov å si?

Jeg synes det er så deilig å kunne sitte ute uten å måtte ha på seg en haug med klær, tusle rundt i oslo’s gater uten å fryse rumpa av seg – kjenne varmen fra sola – og kjenne solstrålene som tenner gnister i håpet mitt. Ikke minst synes jeg det er deilig å kjenne på lyst og ork til å gjøre ting. Å slippe å måtte slepe seg ut av døren. Å våkne til lyset, komme hjem når det forstsatt er lyst ute. Det er deilig det. Ett mål jeg har for mars er å komme meg ut så ofte som mulig. Spesielt på solskinnsdager som denne. Omså bare bittesmå turer ute i gatene eller marka. Det har psyken min godt av. Det har håpet mitt godt av.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s