Balsam for sjela

Da jeg våknet i går morges hadde jeg ikke lyst til noen verdens ting. Eller, en ting hadde jeg lyst til, og det var nemlig å bli liggende i senga og synes synd på meg selv. På bakgrunn av erfaring som jeg har gjort meg, kan jeg med hånda på hjertet si at det sjelden er en god løsning. For å bli liggende i senga har jeg som regel lyst til hver mandag uansett. Jeg jobba litt (les mye) med tankene, og fikk omsider dratt meg ut av senga. Og glad er jeg for det.


Dermed stod jeg opp og startet dagen. Planen var at jeg skulle dra rumpa mi ut og komme meg ut til Nøklevann på padlegruppe. Litt sur og grinete dro jeg, og i det jeg kom meg ut i skogen ble både kropp og sinn litt lettere. Og jeg ble litt blidere.

Er det rart at det hjelper å komme seg ut?
Vi var knallheldige med været. Strålende sol, litt høstkulde, men dog. Det herligste er å merke mestring og fremgang. Så herlig å kjenne at man blir flinkere, og at teknikken på padlingen blir bedre og bedre. Jeg merker at det for hver gang blir enklere å bruke hele kroppen når jeg padler, og dermed blir jeg ikke så lett sliten lenger.

Det blir også anledning til mange fine samtaler ute på vannet. Både med seg selv og med andre. Jeg personlig synes at det er enklere å få rom for de fine, verdifulle samtalene samtidig som man gjør noe sammen. I tillegg skjer det noe med hodet mitt i møte med denne magiske, flotte naturen. Jeg kjenner meg så takknemlig. Takknemlig for å ha mulighet til å bruke denne kroppen her. Takknemlig for livet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s